Kommuneplanen etter plan- og bygningsloven, særlig om arealdelen

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens arealdel består av et plankart for hele kommunen med tilhørende bestemmelser og retningslinjer som viser arealformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Grav- og urnelund er et av arealformålene som nevnes i § 11-7 andre avsnitt under nr. 1 Bebyggelse og anlegg. Arealformål kan kombineres med en eller flere hensynssoner.¹

Kommunen skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.² Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.³ Ved behandlingen skal kommunen ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer.⁴ Kommunen kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.⁵

Kommunene har ansvaret for å sikre arealbehov for gravplassene i kommunen. Det er viktig at gravplassmyndighetene spiller inn eller sikrer at behovene knyttet til gravplass kommer med i arbeidet med kommuneplanen. Planlagte utvidelser og nyanlegg bør/må legges inn i kommuneplanens arealdel. Forankring her vil forenkle den videre planprosessen.

Når man skal vurdere nye områder til gravplassformål, bør/må man vurdere om arealet er egnet. Stikkord her er blant annet naboskap (eksempelvis om det er sjenerende industri i nærheten), støy, grunnforhold og andre forhold som det senere er dyrt å gjøre noe med. Noen forhold er det ikke mulig å utbedre i etterkant, og da vil gravplassen få redusert kvalitet.

Kommuneplanens samfunnsdel må gjerne ha en beskrivelse av hensynet til gravplass. Eksempelvis kan lokal gravplassmyndighet foreslå tekst som kan benyttes for kommunen.

Det er mulig å se for seg at det utarbeides en egen kommunedelplan om temaet gravplass etter plan- og bygningsloven § 11-1 tredje avsnitt.

Særlig om normale planprosesser

Generelt bør planprosessene følges fremfor utstrakt bruk av dispensasjoner. De normale planprosesser bidrar til å sikre at legitime hensyn ivaretas. Gravplassmyndigheten kan gjerne innta en aktiv rolle i forkant av planprosesser, for eksempel med systematiske/årlige møter eller jevnlige innspill før planer kommer på høring.

Statlig fagmyndighet

Statsforvalteren er statlig fagmyndighet og skal ha anledning til å uttale seg og eventuelt å fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel.⁶ Vi anbefaler at statsforvalteren tar kontakt med lokal gravplassmyndighet for å få innspill før eventuell uttalelse/innsigelse gis. Eksempelvis kan det være fornuftig å se om områder som tidligere er avsatt til gravplassformål er utelatt fra ny arealplan.

Teksten er oppdatert per 29. mars 2021.

¹ Hensynssoner er regulert i plan- og bygningsloven § 11-8. Omtale av hensynssoner knyttet til bevaring/vern er i denne gravplassveilederens omtale av gravplassen som kulturminne.

² Plan- og bygningsloven § 10-1 første avsnitt første setning.

³ Plan- og bygningsloven § 10-1 første avsnitt andre setning.

⁴ Plan- og bygningsloven § 10-1 tredje avsnitt første setning.

⁵ Plan- og bygningsloven § 10-1 tredje avsnitt andre setning.

⁶ Av gravplassforskriften § 2 første avsnitt siste setning følger det forutsetningsvis at statsforvalteren har statlig fagmyndighet. At statsforvalteren har statlig fagmyndighet, følger av vedlegg (oppdatert per januar 2021) til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-2/14 av 17. februar 2014 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.