Gravplassloven § 2 første avsnitt regulerer kravet til gravreserve, og pålegger kommunene å ha "en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning."

Kravet gjelder "til enhver tid". En må derfor ikke bare se på nåsituasjonen, men også fremover. Dersom det er ventet befolkningsvekst i kommunen, vil det påvirke kravet til gravreserve. En må også ha i betraktning at det går lang tid fra beslutning om bygging av gravplass til den står klar til bruk.1

Videre er det verdt å merke seg at § 2 første avsnitt stiller krav til "ledige graver". Det er med andre ord snakk om en gravreserve.2 Det vil være en reserve ved natur- og industrikatastrofer.3

Hjorthaug har blant annet følgende kommentarer til gravplassloven § 2:4

Her lovfestes det et krav om gravreserve i forhold til innbyggertallet, mens 1897-loven stilte krav om gravstørrelse og det totale antallet graver i forhold til folketallet. Den nye fanebestemmelsen i § 1 første ledd innebærer at kravet om ledige graver også medfører at en forholdsmessig rimelig andel av de ledige gravene skal være særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov. Mindre kommuner kan dekke dette behovet i et samarbeid med andre kommuner, jf. § 6 annet ledd.

(…)

I tillegg til en slik gravreserve må det vurderes hvor stort reelt behov det er for graver fremover. Blant annet disse momentene er av betydning i den forbindelse;5

  • befolkningsvekst,
  • forventet alderssammensetning,
  • gjenbruk av graver (nedbrytning må ha skjedd og det ikke er rettslige hindringer for gjenbruk typisk ved at graver er bundet opp i festeavtaler),
  • andel av gravlegginger som skjer i festegraver,
  • innvilgelse av reservering/feste av grav ved siden av kistegrav som tas i bruk

Forventet fordeling mellom urne- og kistegraver vil også ha betydning for arealbehov for gravplassene i kommunen.6

Det er et krav om at en forholdsmessig rimelig andel av de ledige gravene skal være særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov.7

Teksten er oppdatert per 29. mars 2021.

1 NOU 1989:7 Den lokale kirkes ordning vedlegg 2 (s. 308 i NOU-publikasjonen) som det henvises til i lovproposisjonen Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 62.

2 NOU 1989:7 Den lokale kirkes ordning vedlegg 2 (s. 308 i NOU-publikasjonen) som det henvises til i lovproposisjonen Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 62.

3 NOU 1989:7 Den lokale kirkes ordning vedlegg 2 (s. 308 i NOU-publikasjonen) som det henvises til i lovproposisjonen Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 62.

4 Hjorthaug, Torbjørn Backer (2016) "Kommentar til gravferdsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 7 [lest: 07.02.2020].

5 Basert på momenter i NOU 1989:7 Den lokale kirkes ordning vedlegg 2 (s. 308 i NOU-publikasjonen) som det henvises til i lovproposisjonen Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 62.

6 I Klingberg, Helge. Gravplassen – en håndbok, Stokke: E forlag, 2016 s. 34-35 omtales dette og andre forhold knyttet til arealbehov.

7 Prop. 81 L (2010-2011) s. 43.