Habilitetskravet lyder slik i forvaltningsloven § 6:1
§ 6. (habilitetskrav).
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.
I hovedsak er poenget her at en offentlig tjenesteperson er inhabil der vedkommende er for tett knyttet opp mot saken eller partene. Da kan vedkommende ikke "tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak", jf. § 6 første avsnitt. Etter første avsnitt i bestemmelsen oppgis en rekke tilfeller som automatisk innebærer at en tjenesteperson blir inhabil. Etter andre avsnitt blir man inhabil "når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet". Bestemmelsen angir hva man skal legge vekt på i vurderingen. Dette er en klassisk skjønnsmessig bestemmelse.
Videre følger det blant annet at dersom overordnet tjenesteperson er inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenesteperson i samme forvaltningsorgan.
Habilitetsreglene gjelder en som er ansatt i statens eller kommunens tjeneste, jf. forvaltningsloven § 10. I gravplassammenheng omfattes også personer i gravplassmyndigheten i kirkelig fellesråd.2 Videre gjelder habilitetsreglene som hovedregel enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Dette innebærer at eksempelvis også medlemmene av kirkelig fellesråd omfattes av habilitetsreglene.
Hvem avgjør om noen er inhabile?
Tjenestepersonen avgjør selv om han er inhabil. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestepersonen ellers selv finner grunn til det, skal vedkommende forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. I kollegiale organer som kirkelig fellesråd treffes avgjørelsen om inhabilitet som utgangspunkt av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Et medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre personen inhabil.
Teksten er oppdatert per 27. desember 2022.
1 Kongens myndighet etter § 6 siste avsnitt er delegert til Justis- og beredskapsdepartementet, jf. forvaltningslovforskriften § 45 første avsnitt første setning.
2 KM 06/19 Kirkeordning for Den norske kirke § 42.