§ 15 a. (elektronisk kommunikasjon)
Et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon når det henvender seg til andre. Dette gjelder ikke når annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.
Alle som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette, det skjer på den anviste måten og ikke annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.
Kongen kan gi forskrift om elektronisk kommunikasjon mellom forvaltningen og publikum og elektronisk saksbehandling og kommunikasjon i forvaltningen, herunder blant annet om:
a) hvilken elektronisk kommunikasjonsform som kan benyttes,
b) registrering av kontaktinformasjon for privatpersoner mv. og deres fullmaktsforhold,
c) rett for privatpersoner mv. til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon og om registrering av reservasjoner,
d) hvordan fristregler i forvaltningsloven og annen lovgivning skal anvendes ved elektronisk kommunikasjon,
e) signering, autentisering, sikring av integritet og konfidensialitet,
f) krav til de produkter, tjenester og standarder som kan benyttes,
g) forvaltningens rett til å sperre for brukere som misbruker data ment for signering, autentisering, sikring av integritet eller konfidensialitet, og om hva som skal regnes som misbruk.
Denne bestemmelsen, sammen med øvrig lovverk som eksempelvis forvaltningslovens regler om taushetsplikt og personopplysningsloven, setter rammen for kommunikasjonen med gravplassmyndigheten. Forholdet mellom disse reglene er sammensatt og dels uavklart.
Der gravplassmyndigheten legger til rette for bruk av elektronisk kommunikasjon for mottak av taushetsbelagte opplysninger eller som kan være underlagt krav til sikring etter personopplysningsloven eller tilsvarende regler, "skal risiko for uberettiget innsyn i opplysningene være forebygget på tilfredsstillende måte", ref. eForvaltningsforskriften § 5 første avsnitt.
Teksten er oppdatert per 11. mars 2021.