Navneflytting (symbolsk flytting)

Fra 1. januar 2003 kom en regel i gravplassforskriften § 21 andre avsnitt. Denne bestemmelsen ble endret fra 23. mars 2023 og er nå slik:

Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller eksisterende navneplate i navnet minnelund eller urnevegg et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra den opprinnelige plasseringen.

Slik navneflytting har også blitt kalt symbolsk flytting. De etterlatte vil kunne oppleve navneflytting som en tilfredsstillende erstatning for fysisk flytting. Navneflytting er langt mindre inngripende enn fysisk flytting. Det er imidlertid en forutsetning at det er en grav å flytte navnet til. Rundskriv V-23b-02 av 11. desember 2002 omtaler den bestemmelsen:

(…) Det kan således ikke opprettes nye, "tomme" graver. Videre må navnet straks fjernes fra den opprinnelige graven. Det følger av gravferdsloven at både den som har rådigheten over den opprinnelige og den nye graven må samtykke i flytting av navn eller gravminne.

Forskriften åpner nå innenfor visse begrensninger opp for navneflytting til navnet minnelund og urnevegg. For nærmere omtale av dette og annet knyttet til navneflytting, se rundskriv Q-05/2023 av 24.04.2023. 

Gravplassforskriften § 39 gir departementet hjemmel til å dispensere fra forskriftens bestemmelser.

Særlig om navneflytting av dødfødte barn

Tidligere var det alminnelig praksis at dødfødte barn ble gravlagt anonymt i en annens grav.¹ Departementet har lagt til grunn at gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til navneflytting av dødfødt fra en slik grav.²

Teksten er oppdatert per 4. mai 2023.

¹ Rundskriv V-18 B/2006.

² Rundskriv V-18 B/2006.