Om ansvar for gravminne i gravplassforskriften

"§ 26. Ansvar

Eieren er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på gravplassen. Når gravplassmyndigheten finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i overensstemmelse med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Dersom eieren unnlater å etterkomme slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kan gravplassmyndigheten sette i verk tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet i orden, herunder fjerne gravminnet."

Bestemmelsen retter seg mot "eier" av gravminne, og etter gravplassforskriftens § 20 siste avsnitt er fester av grav eller ansvarlig for fri grav definert som eier av vedkommende gravminne. Bestemmelsen retter seg også mot gravplassmyndigheten iom. at eieren skal varsles med pålegg om å bringe gravminnet i overensstemmelse med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter, når gravplassmyndigheten finner det nødvendig. Dette må antas å gjelde der det er veltefarlige gravminner på gravplassen som kan være fare for liv og helse. Erfaring viser at eier av gravminne sjelden bør sørge for eksempelvis sikring selv, siden folk flest verken har kompetanse eller utstyr til slikt arbeid. Gravplassmyndighetene må/bør veilede og eventuelt finne hensiktsmessige ordninger. Det er normalt eieren som skal betale for sikring av gravminner.

Gravplassforskriften § 26 andre og tredje setning er ikke begrenset til å gjelde der gravminne er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes å gravplassen. En kan eksempelvis se for seg at det har blitt påført et navn på et gravminne uten at det er tillatt, uten at det nødvendigvis kan sies å være omfattet av et forfall/sjenanse/fare-tilfelle. I en slik situasjon vil gravplassforskriften § 26 andre og tredje setning kunne være relevant. For nærmere om dette, se omtale annet sted i denne gravplassveilederen.

Departementet har gjort følgende vurdering av gravplassforskriften § 26 i brev datert 23.01.2025:

"Departementets vurdering

Departementet tolker gravplassforskriften § 26 slik at gravplassmyndigheten har hjemmel til å gi pålegg om å bringe gravminnet i overensstemmelse med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Vilkåret er at gravplassmyndigheten finner det nødvendig. Dette er en relativt høy terskel. Departementet mener at nødvendighetsvilkåret kan forstås slik at konsekvensene av ikke å gi pålegg klart bør veie tyngre enn ulempene ved å få pålegg, herunder kostnadene ved å gjennomføre pålegget. Forskrifts- og vedtektsavvikets art og alvor vil selvfølgelig også spille inn. Uhjemlet navnepåføring er eksempel på forskriftsavvik som kan falle inn under nødvendighetsvilkåret.

Sanksjonsmulighetene dersom pålegget ikke følges, fremgår av tredje punktum.

Andre punktum er altså en selvstendig påleggshjemmel, hvor inngangsvilkåret er «nødvendig» og rammene er i samsvar med «forskrift og vedtekter». Andre og tredje punktum er med andre ord ikke begrenset til forhold som gjelder «forfall, til sjenanse eller til fare» omtalt i første punktum. Vi viser til at forslaget til bestemmelse i NOU 1989: 7 vedlegg 2 (side 317) begrenset påleggshjemmelen til «slike uregelmessigheter» omtalt i første punktum. Denne begrensningen var tatt ut da forskriften ble sendt på høring i 1996.

Etter vårt skjønn bør gravplassmyndigheten ha mulighet til å gripe inn når det er nødvendig dersom gravminner ikke er i overensstemmelse med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Gravplassforskriften § 26 setter således gravplassmyndigheten i stand til å løse oppgaven som følger av gravplassloven § 3 første ledd som lyder:

Gravplassmyndigheten har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser."

Når det gjelder fjerning av gravminne, omtales dette i en egen del i denne gravplassveilederen.

Når det gjelder gravplassmyndighetens ansvar for skade på gravminne, regulerer gravplassforskriften § 10 dette:

"§ 10. Ansvar for skade

Gravplassmyndigheten er ikke ansvarlig for skader på graver eller gravutstyr medmindre skaden skyldes uaktsomhet fra gravplassens betjening."

Over følger det implisitt at gravplassmyndighetene har visse plikter knyttet til gravminner. Vi har også omtalt gravplassmyndighetens rett til å forebygge skade i tilknytning til gravminner i denne gravplassveilederen.

Når gravplassmyndigheten har blitt eier av gravminnet etter gravplassloven § 18 andre avsnitt, må det nødvendigvis være gravplassmyndigheten som har ansvaret for gravminnet.

Teksten er oppdatert per 13. februar 2025.