Det følger av gravplassloven § 8 at en grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid. Gravplassmyndigheten skal sette fredningstiden lik nedbrytningstiden i vedtektene, men altså ikke kortere enn 20 år. Tidligere benyttet grav kan bare brukes på nytt når det ikke finnes annet enn grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegging.1 Selv om fredningstiden i vedtektene har gått ut, skal ikke gravlegging finne sted dersom det finnes annet enn grove knokler og kisterester.

I Norge er det straffbart å mishandle eller uberettiget grave opp eller bortta et begravet lik, ref. straffeloven § 195.2 Høyesterett har uttalt at tilsvarende bestemmelse i den gamle straffeloven i første rekke er ment å verne "vår felles interesse i at døde personer behandles med verdighet og respekt".3

Vi presiserer at gravfreden ikke bare gjelder ifb. kister, men også ifb. urner.4

Det er noen presiseringer av/unntak knyttet til gravfreden. Eksempelvis kan urne nedsettes i kistegrav, ref. gravplassloven § 8. Dette forutsetter at man ikke kommer i kontakt med kisten. Et annet eksempel er at det er åpnet opp for gravlegging i dobbel dybde, jf. gravplassforskriften § 18.

Når det gjelder den gravlagte, finnes det en snever adgang til å flytte den gravlagte etter gravplassloven § 7. Dette gjelder både urne- og kistegravlagte.

Når det gjelder sakkyndig likundersøkelse, gjelder reglene i straffeprosessloven § 228. Høyesterett har gjort det klart at det er åpning for å innhente biologisk materiale fra en gravlagt i en farsskapssak.5  

Arbeidsmiljøloven verner også de som arbeider på gravplassen mot å komme i for nær kontakt med lik eller delvis nedbrutte lik, se omtalen av fysisk flytting og av plastgraver.

Særlig om gravfreden og bruk av urnevegg

Ved bruk av urnevegg skjer gravlegging i to omganger – første gang ved innsetting i urneveggen og andre gang ved nedsetting i jorden.6 Denne form for gravlegging innebærer ikke brudd på gravfreden.7

Teksten er oppdatert per 16. desember 2022.

1 Gravplassforskriften § 12 tredje avsnitt.

2 Se for øvrig omtale av gravfred i Store norske leksikon.

3 Høyesterettsavgjørelse inntatt i Norsk Retstidende (Rt.) 2004 s. 610.

4 Ref. også Sivilombudsmannens årsmelding SOMB-2002-38 (2002 S 205). ("Sivilombudsmannen" heter i dag "Sivilombudet".) Når lovgiver i likskjendingsbestemmelsen i straffeloven (§ 195) omtaler "lik", gjelder nok imidlertid ikke det aske etter avdøde.

5 Høyesterettsavgjørelse av 05.06.2014 inntatt i Norsk Retstidende (Rt.) 2014 s. 585. Av dommen fremkommer at samtykke til gjennomføring av nødvendige arbeider naturligvis må innhentes fra aktuell gravplassmyndighet, men at slikt samtykke er begrenset til å gjelde den praktiske gjennomføring.

6 Prop. 86 L (2019-2020) Endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) s. 11.

7 Prop. 86 L (2019-2020) Endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) s. 11.