Noen enkeltpunkter om forholdet mellom personopplysningsloven, arkivloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven

Arkivloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven regulerer tidvis samme type sjanger av hensyn (taushet/åpenhet/personvern/informasjonssikkerhet). I noen tilfeller må lovene sees i sammenheng. Når det gjelder sletting av personopplysninger som er arkivverdig, er det først og fremst kassasjonsbestemmelsene etter arkivloven som avgjør om opplysninger skal slettes. Det kan imidlertid tenkes at prinsippet om dataminimering gjør at ikke alle opplysninger skal arkiveres for ettertiden. Et eksempel til: Når det gjelder rett til retting etter personvernforordningen artikkel 16 og arkivverdig materiale, blir det ikke riktig å gi den registrerte en rett til å rette en opplysning i selve saksdokumentet som er lagt til grunn for saksbehandlingen. Det er i seg selv arkivverdig at en har lagt feil fakta til grunn. En mulig måte å ivareta "rett til retting", er å lagre riktig opplysning i tilknytning til saksdokumentet og kommentere hva som er feil i dette.

Selv om en lov ikke kommer til anvendelse, kan en annen lov regulere samme type sjanger av hensyn. Eksempelvis gjelder som utgangspunkt ikke personvernloven avdøde personer, men taushetsplikt om personlige forhold etter forvaltningsloven vil likevel fortsatt gjelde, se forvaltningsloven § 13, jf. gravplassloven § 22. Når det gjelder taushetsplikt etter forvaltningsloven og noe om varigheten av denne, er omtalt annet sted i denne gravplassveilederen.

Teksten er oppdatert per 27. januar 2023.