Bare én fysisk person kan ha festerett til grav

Etter gravplassloven kan bare fysiske personer ha festerett til grav.¹ Når noen ønsker å feste en grav, må derfor gravplassmyndigheten be om én person å inngå avtale med. Det er ikke tilstrekkelig at det utelukkende overføres et beløp til gravplassmyndigheten for eksempelvis feste 20 år frem i tid, jf. blant annet omtalen av ansvaret for gravminne.

Det er en fordel for gravplassmyndigheten å ha en person og ikke flere personer å forholde seg til. Men det kan by på problemer blant dem som ønsker et feste å bli enige om hvem som skal stå som fester. En løsning kan være at de inngår klare avtaler seg imellom.²

Den alminnelige ordningen i vergemålsloven er at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt, jf. vergemålsloven § 9. Festerett til grav innebærer blant annet forpliktelse til å betale festeavgift, og festerett innebærer blant annet ansvar for at gravminne ikke er til fare for dem som ferdes på gravplassen. Vi legger derfor til grunn at fester må være myndig.

Dersom avdøde har en skriftlig erklæring om hvem som skal sørge for gravferden etter gravplassloven § 9 første avsnitt, vil det påvirke hvem som skal ha festeretten ved en eventuell friperiodes utløp. Dette fordi den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen,³ kombinert med at den som er ansvarlig for fri grav skal gis anledning til å feste graven ved fredningstidens utløp.⁴

Teksten er oppdatert per 31. mars 2021.

¹ Gravplassloven § 14 andre avsnitt sammenholdt med lovforarbeidet NOU 1989:7 s. 274.

² Dette forutsetter også Hjorthaug, Torbjørn Backer (2016) "Kommentar til gravferdsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal, Rettsdata note 40 [lest: 20.11.2019]. Følgende fremgår av NOU 1989:7 s. 274:

Loven setter ikke forbud mot at det inngås en avtale mellom festeren av et såkalt familiegravsted og andre familiemedlemmer av familiegravstedet. En slik avtale vil imidlertid være av rent privatrettslig karakter.

³ Gravplassloven § 9 tredje avsnitt.  

⁴ Gravplassforskriften § 16 andre avsnitt.